I ville skinnvesten

Politimester Fyhn uttaler at det skal bli meget, meget ubehagelig å være medlem av Hells Angels. Det begynner å bli meget, meget ubehagelig å være norsk. Det går på rettsikkerheten løs.

Den norske offentligheten har erklært krig mot en guttegjeng i skinnvester. Lokalt trapper politiet opp innsatsen mot Hells Angels (HA) ytterligere, og i kjølvannet av dette finner politiet å kunne frata lovlydige borgere muligheten til inntekt på et svært tynt grunnlag. Nå tror jeg man må sette seg ned, kneppe opp øverste knappen i blåskjorta og puste rolig før politiets troverdighet går tapt. Folk kan komme til å stille spørsmål ved hvordan skattepenger disponeres. I forbindelse med en lovlig motorsykkelparade i mai kan det se ut som politiet har klart å sette andre motorsyklister opp mot HA. En strategi som etter min mening kan avle mer bråk i et ellers så rolig og vennskapelig lokalt motorsykkelmiljø. HA sitt ønske om å være med i paraden er et ønske om å være inkludert og utstråler avmystifisering.

Den jevne norske borger som ikke roper så høyt, har forlengst oppfatta at politiet har flere pedagogiske problemer i møte med HA. Rambukksatsingen med media som største profitør er i ferd med å falle i fisk. Mistenkeliggjøringen og uthengingen av HA i media er ikke bare presseetisk vanskelig, men også langt ut over samfunnets idealer om god påtaleskikk. Kripos, som er en kunnskapsorganisasjon, har erklært at dette er Norges ”best organi-serte kriminelle nettverk”. Jammen Kripos, da må dere jo få tatt ut tiltale mot pakket, få dem dømt og satt dem inn bak lås og slå.

Det høres ut som en konspirasjon, men man kan undre seg om Kripos hadde lite å ta seg til etter at NOKAS-ranet var oppklart. Startet jakten på en ny gruppe “farlige” etter at A- og B-gjengen var bak lås og slå og etter at større knarksyndikater var oppløst? Forsøkte man å finne en ny ”fiende” i redsel for at Storberget skulle snøre inn budsjettet eller flytte pengene et annet sted i justis? Det var ingenting i trusselbildet som skulle tilsi en slik storslått aksjon mot HA. Det var heller ingen indikasjoner lokalt. Verken dop, vold eller økning i medlemsmasse skulle tilsi at miljøet i Tromsdalen skulle presses.

Alle andre enn politiet og et par lokalpolitikere har for lenge siden forstått at man ikke kan erklære en gruppe mennesker for kriminelle. Det er enkeltmenneskene i dette landet man domfeller. Hver og en av oss må stå for det vi har gjort, også om det er bevist ut over enhver tvil at vi er skyldige. Slik opprettholdes rettsikkerheten for Ola Normann. Men det har tydeligvis slutta å gjelde for Ola Skinnvest – en heller skjør forsamling av motorsykkelentusiaster som av ulike årsaker har vendt ryggen til storsamfunnet.

La meg banalisere frem en tese. Kan man si at hele Arbeiderpartiet er kriminelt hvis et av partimedlemmene blir domfelt? Er det sånn at alle spei
derledere er svin fordi en av dem er grenseoverskridende? Et slikt prinsipp strider mot grunnleggende menneskerettigheter, og i dette landet er du uskyldig til det motsatte er bevist. Til og med ut over enhver tvil.

Så langt jeg kan se er det en menneskerett å isolere seg. Det er en menneskerett å stenge sin egen dør bak seg og oppholde seg blant sine venner. Når i tillegg noen av disse av lovlige helsemessige årsaker ikke arbeider, så skal den norske offentligheten ha oss til å tro at de må hente sine penger fra ulovlig virksomhet. Har ikke samfunnet herja nok med disse menneskene? Et enkelt resonnement kan fortelle oss at det er en grunn til at mennesket søker tilflukt blant likesinnede. Jeg tror at det bak tykke motorsykkelmurer over hele landet sitter flere dyslektikere, skoletapere og mobbeofre enn blant nordmenn flest. Mennesker som aldri har passa inn, mennesker som har falt utenfor samfunnets sjablonger tidlig. – To av tre har rulleblad, kunngjøres det for å finne støtte i folket for å gjøre trakasseringen troverdig. La meg spørre; er denne kriminaliteten begått før eller etter at disse menneskene fant sitt fellesskap? Hvordan ser denne statistikken egentlig ut?

Undertegnede organiserer hundrevis av vane-kriminelle selgere i fire nordnorske byer. Svært mange av dem har forlatt kriminaliteten etter at de fant fellesskap blant andre magasinselgere. Her bør Kripos være konsekvent. I så måte bør jeg arresteres nå. I beste fall før mine medlemmer gjør noe galt. Det skulle tatt seg ut om politiet en dag skulle nekte mine folk å gå i borgertoget på 17. mai.

Stormløpet trekker ned alle andre som er i kontakt med HA. Advokater, leger og saksbehandlere i NAV mistenkeliggjøres. Naboklubben anses som våpendragere som gjør drittarbeid og lystrer det minste vink fra HA. Ikke fornærm min intelligens. Alle de ovennevnte er i hovedsak lovlydige intelligente borgere som ikke ville la seg bruke av noen på dette viset. NRK Brennpunkt insinuerer trygdesvindel; et alvorlig angrep på NAV sin integritet. I samme dokumentar insinueres det at HA-lederen har altfor fin bil i forhold til inntekten. Sjofelt og under beltestedet. Man kunne jo ha arvet en bil, kunne man ikke?

Det dummeste staten gjør mot de isolerte er å isolere dem ytterligere. Faren ved dette er at land-skapet kan bli aggressivt og dialogen vi kunne hatt med dem stenges helt av. Jeg tror de fleste av oss er enige i at det er urettferdig at noen ikke får ambulerende skjenkebevilling fordi man skal servere øl til mennesker i skinnvest. Det er trakassering. Det er grunnløs ekskludering. Man må spørre seg; er det et slikt samfunn vi vil ha? Et samfunn der vi forhåndsdømmer og stigmatiserer mennesker? Som et produkt av dette kjenner alle som bruker motorsykkel som rekreasjon seg mistenkeliggjort.

Så er det også på sin plass å minne om at det er Stortinget i Norge som forordner hva som er tillatt, ikke politiet. Stortinget har ikke definert medlemskap i HA som ulovlig. Dette plikter politimesteren å respektere. Ei heller kan folkevalgte bestemme at mennesker i et miljø er uønsket. Til tross for at pipa har fått en litt anna lyd fra Tromsø politikammer. I siste presseuttalelse fra det holdet frontes det nå et mer nyansert syn. Nå heter det at et kriminelt nettverk har ikledd seg HA sine vester. En formulering til ytterligere forvirring.

Hilmarsens problem med å få HA uønsket i Tromsø med vedtak i formannskapet, kunne endt i et paradoksalt scenario. På den ene siden henger det offentlige seg på ideen om at HA sitt klubbhus er finansiert med kriminelle inntektskilder, og på grunn av tomtefeste måtte det offentlige i neste rekke ha kjøpt medlemmene ut av huset med kommunale midler. I dette tankeeksperimentet ville det i så måte vært hvitvasking av penger.

Skal vi bekjempe kriminalitet må vi leite på riktig plass. Bare på den måten kan vi bevise kriminell aktivitet og følgelig påtale den i vårt system. Vi kan ikke gjøre livet til Tromsø Skøyteklubb til et helvete fordi vi tror at de skjuler noe for oss. Vi kan ikke nekte skøyteklubben opphold i det offentlige rom fordi medlemmene har treningsjakker på seg. Vi kan ikke sanksjonere mot noen fordi vi antar at de er kriminelle. Vi må bevise det først.

Historisk har vi grelle eksempler på forfølgelse av grupper, noe som alltid slår tilbake på oss selv. Som samfunn har vi et ansvar for å få stoppet denne kollektive degraderingen av menneskene i HA. Om vi liker dem eller ikke, har de grunnlovsnedfelte rettigheter – de som oss. Dette gjelder også deres barn, søsken, foreldre og venner.

Det er på tide at vi rister av oss den kunstige frykten og banker på døra i klubbhuset under brua og hilser på våre naboer. De som åpner kunne vært en ressurs for lokalsamfunnet slik and-re fedre er. Jeg er helt sikker på at vi hadde blitt tatt godt imot om våre hensikter var ærlige. Men om døra ikke skulle gå opp, skjønner jeg det godt. Når samfunnet med politi og politikere i spissen bare hiver dritt inn, kan jeg godt skjønne at ståldøra er lukket.

Så får HA gjøre sin del av forsoningsarbeidet. I så måte er det lite høflig å vise fingeren til pressefotografer. Da viser man fingeren til verden.

Igjen: Arrester dem hvis de beviselig har gjort noe galt. Hvis ikke, la dem være i fred øyeblikkelig.

Eirik Junge Eliassen, Ansvarlig redaktør, Gatemagasinet Virkelig og virkelig.no