Virkeligheta

Virkelig er bladet som sitter fast i netthinna lenge etter at du har lagt det fra deg.

Av og til kjennes det ut som om trommehinnene skal sprenges av støyen fra velferdsstaten. Det finnes så mye kunnskap, så mye omsorg, så mye korrekthet og fortreffelighet paret med forakt og kunnskapsmangel om menneskene på gata, at det rett og slett blir for mye av det gode – eller dårlige. Forleden skjedde det igjen. Søkklastet med statistikk kastet milliardæren Jens Ulltveit-Moe seg inn i innvandringsdebatten. Kunnskapen han hentet ut av offentlig statistikk omgjorde han til et innvandringspolitisk apartheid. Mennesker med en annen hudfarge enn hans egen lett solsvidde porselenshud var ikke lønnsomme og derfor heller ikke ønsket.

Dette har alt og ingen ting å gjøre med løvetanna ”Virkelig”, som sprenger seg gjennom vedtatte sannheter og etterlater seg begeistring og hoderysting i skjønn forening. Tidsskriftet, eller gateavisa om man vil, distribueres av mennesker som har det til felles med Ulltveit-Moes skyteskiver at de knapt bidrar til rederen og investorens velfylte pengekasse. De er eller har vært en utgift, men berger seg denne gangen så vidt gjennom kanonaden av forakt på grunn av hudfargen. Neste gang er det andre som kaster seg over dem, med velfylte arsenal av statistikk fra NAV og politi og fengsler og hva vet jeg.

Slipper redaktøren unna, er det neppe på grunn av hudfarge, kamuflert som den er bak tatovørens sprelske penn. På bemerkelsesverdig vis smyger han og hans stab seg likevel forbi pressekonferansene og andre offisielle tilstelninger og inn i en ofte oversett og til tider brutal virkelighet. De tar sats og enser ikke alltid de vedtatte sannheter hva enten det gjelder pressens skrevne og uskrevne regler, eller kravet til alminnelig dannelse når nettopp virkeligheta skal beskrives. Virkeligheta slik den er sett fra et kjellerlokale noen steinkast fra en kommuneadministrasjon som til tider sliter med å holde bevilgningsmotivasjonen oppe når angrepene hagler fra mottakeren, Gatemagasinet Virkelig.

Virkelig er kommentaren fra de som aldri blir spurt, og som derfor heller ikke behersker eller bryr seg med alle sider av de normer og regler som følges i et samfunn hvor kommunikasjon er en samtaleform som i stadig stigende grad overlates til overbetale advokater og kommunikasjonsrådgivere. Virkelig er bladet som sitter fast i netthinna lenge etter at du har lagt det fra deg.


Arne O. Holm under foredraget i Tromsø. (Foto: Kai Hagen)