Heroin på resept?

Debatten raser om lovlig heroin skal brukes i behandling av russyke. Er det aktiv dødshjelp eller god samfunnsøkonomi?

– For pokker, alle skal ha en sjangs!, sier Asbjørn Larsen, daglig leder i Kafé X i Tromsø og representant for Rusmisbrukernes Interesseorganisa-sjon (RIO). Han mener heroindebatten er en avsporing fra det sosialfaglige til det medisinfag-lige. – Hvorfor kan vi ikke bruke penger på det vi har allerede, for å se om vi ikke kan få det til å fungere litt bedre, spør Larsen, som er frustrert over å se at de sjansene han hadde da han kom inn i LAR for syv år siden ikke er de samme i dag. – Klart at det samme antall ansatte på et flerdoblet antall brukere gjør noe med kapasiteten. Man kan aldri erstatte verdien av menneskelig kontakt med effekten av medikamenter, understreker han.

Heroin som gulrot
– Jeg ser poenget med heroin som en gulrot for å få folk og dop unna gatene, fortsetter han. – Ved å dele ut heroin får man selvfølgelig Skippergata og Karl Johan til å bli penere å se på, men det er en kortsiktig gevinst, sier Asbjørn. – Jeg tenker at dette er en form for sniklegalisering av heroin. Spesielt i forhold til ungdom og rekruttering. Og hvordan skal man plukke ut hvem som skal få heroin uten at de får prøvd alle de andre mulighetene? Vi ser over hele Europa at den gruppen som dette er ment for ikke makter å benytte seg av det, forteller Larsen.

Oslo-perspektiv
Han er også skeptisk til forslaget om MO-sentrene. – De er bygd opp i et Oslo-perspektiv. På papiret høres det ut som en kjempeidé, men hvordan skal det fungere i fylker som Troms og Finnmark, spør han og legger til at det finnes steder som kunne ha samme funksjon som de foreslåtte sentrene, men de mangler penger til å drifte dem på en ansvarlig måte. – Lik behandling over hele landet. Jada. Men om man ser på rusmønster, tilgang og kvalitet er det helt annerledes i storbyer enn på mindre steder. Det er noe det tas lite hensyn til i vurderingen av rusbehandling, sier han.

Ut av rusmønsteret
– Den største fordelen med metadon er at det er en depotmedisin, forteller Asbjørn. – Depotmedisiner har lang halveringstid til forskjell fra heroin som varer i 4–6 timer. Når heroin er det dopet en har gått på hele veien, og det går ut så fort at du får de svigningene som gjør at en kan bli rusa på det, er det dét som stopper rehabilitering! For å få jobbet med problemene sine må man ut av rusmøns-teret og være klar i hodet. Det er man med metadon, sier han forklarende. – Vi skal ikke bare drive smertelindring, vi må gjøre noe med årsakene. Det er ikke meningen at folk skal sitte igjen med en tomhetsfølelse som er så stor at man ikke skjønner hvorfor man skal gidde å stå opp om morgenen. Man må heller få innhold inn i hjerterota på folk snarere enn å være opptatt av å finne nye ting å putte i dem, avrunder han.

Diacetylmorfin
– Ordet heroin skremmer og villeder folk, sier
Arild. Han synes ikke det er merkelig at folk reagerer med motvilje når det snakkes om heroin på resept og gratis heroin fordi termen i seg selv er så negativt belastet. FHN-lederen påpeker at man med fordel kunne brukt ordet diacetylmorfin, siden det er en mindre fordomsvekkende benevnelse på heroin. Heroin er ikke annet enn en mere hurtigvirkende morfin. To acetylmolekyler tilsettes hvert morfinmolekyl, slik at stoffet går fortere gjennom fettmembranen i hjernen. I løpet av en halv time etter injisering er begge molekylene falt fra og stoffet er ren morfin igjen, forklarer han. – Det har aldri vært snakk om at folk skal kunne ta med en resept til apoteket og få utlevert heroin. Og de legemidlene som er i bruk i opiatavhengighetsbehandling i dag er, og skal fortsette å være, kostnadsfrie for brukerne. Men det er ingen som vil få med seg doser hjem!, forsikrer Knutsen.

Ingen forskjell på metadon og heroin
Knutsen mener mye av problemet ligger i enkel-tes ideologiske, nesten fanatiske syn på rusfrihet.
– Det er ingen forskjell på metadon og heroin, man blir avhengig av begge stoffene, forteller han. Han legger til at det blir feil å gi opp en russyk som ikke drar nytte av metadon, Subutex eller Subuxone. – Heroin vil være en utmerket gulrot der selv de vanskeligst stilte vil se fordelen av å slippe å stresse dop og penger når de kan komme til et lavterskelmiljø og få det de trenger for å holde seg friske, sier han.

Dagen sola snur
Arild forteller at i juni i år arrangerer regje-ringen en konsensuskonferanse på oppdrag fra Stortinget. I forkant har eksterne konsulenter fått i oppdrag å gå gjennom og systematisere forskningsresultatet på heroinbehandling fra hele verden. – De skal virkelig gå i dybden, studere og systematisere før de legger frem sin konklusjon til konferansedeltakerne, forteller Arild. Til konferansen er det invitert forskere med kompetanse på heroinutdelingsprosjektene fra blant annet England og Danmark. Arild Knutsen skal selv delta i planleggingen av konferansen. I etterkant av konferansen skal en arbeidsgruppe lage et skriv basert på forskning og resultat fra konferansen som vil bli lagt til grunn for avgjørelsen om heroinforeskrivning blir med i senhøstens stortingsmelding eller ikke.

Heroinklinikker i Europa
– Om man gir brukerne lovlig heroin, betyr det ikke at de skal gå på det for for resten av livet. Det vil stabilisere den syke slik at andre tiltak som rusmestring, sosialhjelp, bolig og annet vil kunne fungere, samt hindre prostitusjon, kriminalitet, helseskader og så videre, forteller Arild. – Gjennomsnittlig bruk av slike heroinklinikker er tre år. Samtidig er det normalt med et livslangt løp i vanlig substitusjonsbehandling, som den norske modellen for metadon og Subutex jo er. Dette betyr at motstandernes påstander om resigna-sjon ved heroinutdeling, å ha gitt opp, er motbevist også av statistikken, sier han. – De som går på heroinklinikker nede i Europa går altså vanligvis ganske raskt videre til bruk av metadon eller Subutex, der man kan ta medisin hjem for flere dagers bruk av gangen. Eller de trapper helt ned. Det er flere som kommer seg helt av medisinene etter heroinbehandling enn etter behandling med de ordinære medisinene, sier Arild. Med henvisning til de foreløpige resultatene fra Danmark, forteller han at heroinbehandling gir brukerne bedre fysisk helse og kognitiv funksjon (styrket tankeevne).

Rask tilgang og god oppfølgning
– Dersom dette gjaldt de som kommer fra et hardt liv på gata, hadde ikke dette vært så oppsiktsvekkende, men det gjelder folk som har gått fra behandling med metadon til behandling med heroin. Arild er ikke i tvil. – Det beste vil være rask tilgang på medisin kombinert med god oppfølgning. Raskere på, lettere av og kjappere bedring!, avslutter han.